Hun var min beste venn. Hun skjønte når jeg var lei meg. Hun lå i armkroken min på natten. Hun var kosete. Hun var spesiell, ja hun var verdens beste Pus. Jeg snakker om katten min som i dag ble overkjørt for ett år siden. Det føles som om det var i går. Tanken på at hun ikke er her lenger gjør meg rett og slett kvalm. Hun stod alltid og tok imot meg når jeg kom hjem fra jobb, og jeg ser etter henne når jeg også i dag åpner døra. Lillesøstern min var også veldig glad i ho, og de 2 kunne sitte å kose i timesvis. For ett år siden ble hun overkjørt, og en kompis av kjæresten fant ho ute i veien. Midt i veien. Hun hadde på seg halsbånd og den som kjørte over ho kunne bare ha ringt da det stod telefon nummer og adresse. Men neida, personen lot hun bare ligge midt i gata. Jeg kjenner jeg blir sint bare av å tenke på det! Slike folk tenker ikke på at noen faktisk er glad i dyrene sine. Jeg var ikke meg selv på flere uker, og den dagen det skjedde bare gråt jeg. Klarte ikke engang være på jobb. Hun betyr enda mye for meg!

Vi har gravlagt ho her i hagen, det er godt å vite at ho er "hjemme". Pusen er navnet hennes, da hun ikke bodde noen steder og vi tok hun til oss. Herregud som jeg savner deg Pusen min. Tenker på deg hver dag! :/ Ingen kan ta din plass, du er alt for verdifull til det. Håper du har det bra der du er nå, vi sees igjen.

Har lagt roser på graven hennes i dag

.